

Menstruasjonssmerter blir ofte sett på som noe kvinner rett og slett forventes å tåle. Budskapet om at smertefulle menstruasjoner er en del av livet, kommer tidlig og gjentas ofte, selv når smertene er så sterke at de hindrer en i å jobbe, hvile, spise eller bevege seg komfortabelt. Gjentakende, utmattende og forstyrrende smerter fortjener skikkelig oppmerksomhet i stedet for å bli avfeid, og et klarere bilde av hvorfor det skjer, er et av de mest nyttige utgangspunktene.
Menstruasjonssmerter og endometriose befinner seg i skjæringspunktet mellom flere systemer samtidig. Betennelse, prostaglandin-biokjemi, nervesystemets koblinger, hormonsignalering og kroniske stressreaksjoner samvirker alle, og de former både opplevelsen av smerten og hvordan den endrer seg over tid. Ved endometriose kan dette samspillet låse kroppen fast i en tilbakevendende smertesyklus som påvirker fordøyelsen, energinivået, humøret og den daglige funksjonsevnen langt utover selve menstruasjonsperioden.
Kort svar: Menstruasjonssmerter og endometriose henger sammen gjennom betennelse, prostaglandiner, følsomhet i nervesystemet og kroniske stressreaksjoner i kroppen. Milde kramper under mensen kan være vanlig, men betydelig smerte er ikke normalt. Å forstå hvorfor smerten oppstår, er det første skrittet mot å redusere frykten, beskrive symptomene tydelig og ta i bruk metoder som beroliger nervesystemet.
Livsstilen har betydning for fertiliteten. En studie i BMC Public Health viste at kvinner med 4–5 sunne vaner hadde 59 % lavere risiko for infertilitet.
Fyll ut spørreskjemaet og få et personlig, helhetlig og kunnskapsbasert program tilpasset deg.
For å forstå menstruasjonssmerter må man først forstå smerten i seg selv. Smerte er ikke automatisk noe negativt. I mange situasjoner har den en beskyttende funksjon, ved å varsle kroppen om fare og bidra til å forhindre ytterligere skade. Et kutt, en brannskade eller et skarpt trykk sender faresignaler gjennom nervereseptorer, opp gjennom ryggmargen og inn i hjernen, som deretter registrerer følelsen og hjelper kroppen med å reagere raskt. Systemet er utformet for å reagere raskt når det oppfatter en trussel.
Smertesignaler oppstår gjennom et nettverk av nervefibre og reseptorer i hele kroppen. Disse reseptorene reagerer på ulike typer stimuli, blant annet mekanisk trykk eller klem, varme som brannskader eller ekstrem varme, og kjemiske signaler som betennelsesfremkallende stoffer. Når en trussel oppdages, sendes signalet til hjernen, som tolker hva som skjer og vurderer hvor alvorlig det er.
Det som ofte overses, er i hvor stor grad konteksten påvirker denne tolkningen. Den samme fysiske hendelsen kan oppleves som mer eller mindre intens, avhengig av tidligere erfaringer med smerte, traumer eller frykt knyttet til tidligere smerteopplevelser, nåværende stressnivå, og om kroppen føler seg rolig eller truet. Dette er grunnen til at smerte kan føles verre når man er utmattet, stresset, overveldet eller følelsesmessig uttømt. Hjernen tolker ikke smerte isolert. Den tolker den i sammenheng med hele systemet.
Innholdet er kun til opplysningsformål. Det er gjennomgått for vitenskapelig nøyaktighet, men utgjør ikke medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Rådfør deg alltid med kvalifisert helsepersonell ved medisinske spørsmål eller beslutninger om fertilitetsbehandling.
Gjennomgått for vitenskapelig nøyaktighet av: Dr. Mona Bungum
Sist gjennomgått: mai 2026
Livsstilen har betydning for fertiliteten. En studie i BMC Public Health viste at kvinner med 4–5 sunne vaner hadde 59 % lavere risiko for infertilitet.
Fyll ut spørreskjemaet og få et personlig, helhetlig og kunnskapsbasert program tilpasset deg.
Dette er et av de viktigste spørsmålene, og svaret er klart. Menstruasjonssmerter er vanlig, men det er ikke normalt når de er betydelige. Lette kramper kan forekomme under menstruasjonen. Smerter som krever regelmessig bruk av smertestillende midler, hindrer normal funksjon eller går utover mildt ubehag, bør ikke avfeies.
Skillet mellom vanlig og normalt er viktig, fordi så mange kvinner får høre at smertene deres er forventet. Dette budskapet forsinker støtte, forsinker diagnose og skaper forvirring om hva kroppen prøver å formidle. Mange som har gjenoppbygget forholdet til menstruasjonssmerter gjennom ernæring, støtte til nervesystemet og klinisk behandling, forteller at de har gått fra å være sterkt avhengige av smertestillende til å ikke trenge noen i det hele tatt. Dette tyder på at sterke smerter ikke er noe kroppen må leve med for alltid.
Når smertefulle menstruasjoner blir normalisert, slutter folk å stille spørsmål ved hva som skjer. Å stille de riktige spørsmålene tidligere, og støtte kroppen med praktisk egenomsorg ved menstruasjonssmerter i tillegg til eventuell klinisk behandling, gjør ofte en betydelig forskjell for hvordan opplevelsen utvikler seg.
To kliniske begreper bidrar til å beskrive menstruasjonssmerter mer nøyaktig: primær dysmenoré og sekundær dysmenoré. De er nyttige både for å forstå dine egne symptomer og for å kommunisere tydeligere med helsepersonell.
Primær dysmenoré refererer til smerter som oppstår rundt de tre første dagene av menstruasjonen. Det er den typen smerte de fleste tenker på når de hører uttrykket «menstruasjonssmerter», og den er nært knyttet til selve menstruasjonsfasen.
Sekundær dysmenoré er annerledes. Smertene kan oppstå på andre tidspunkter i løpet av måneden og kan vise seg på flere områder eller i ulike situasjoner. Dette omfatter smerter ved avføring, smerter ved vannlating, smerter rundt eggløsningen, smerter under samleie, vedvarende bekkenmerter og vedvarende ryggsmerter. Dette mønsteret tyder på noe mer komplekst enn typiske menstruasjonskramper.
For personer med endometriose er sekundær dysmenoré ofte en del av et mye bredere bilde av kroniske smerter. En komplett guide til endometriose er ofte den klareste måten å forstå hvordan menstruasjonssymptomene passer inn i den bredere sykdomsbildet og hva man kan forvente over tid.
Menstruasjonssmerter er i stor grad kjemisk induserte smerter. De skyldes betennelsesfremkallende stoffer i kroppen, snarere enn et kutt, en brannskade eller en fysisk skade. De viktigste stoffene som er involvert, er prostaglandiner, hormonlignende kjemikalier som bidrar til å utløse nedbrytningen og avstøtningen av livmorslimhinnen under menstruasjonen.
Komplikasjonen er at ikke alle prostaglandiner virker på samme måte. Det finnes grovt sett to mønstre: antiinflammatoriske prostaglandiner, knyttet til omega-3-fettsyrer, og pro-inflammatoriske prostaglandiner, knyttet til omega-6-fettsyrer. Verken omega-3 eller omega-6 er i seg selv skadelig. Problemet er ubalansen mellom dem.
I et vestlig kosthold er inntaket av omega-6 ofte mye høyere enn inntaket av omega-3, noen ganger i et forhold på rundt 20 til 1, mens et balansert forhold ville ligge nærmere 1 til 1. Denne ubalansen fører til at kroppen produserer flere pro-inflammatoriske prostaglandiner. Siden livmorslimhinnen har prostaglandinreseptorer, påvirker dette hvor sterkt livmoren trekker seg sammen og hvor smertefull menstruasjonen blir. Målrettede antiinflammatoriske strategier kan direkte endre denne balansen.
Dette er også en del av grunnen til at et strukturert kosthold mot endometriose ofte gir merkbare endringer i smertene over flere uker snarere enn dager. Kroppen reagerer på det biokjemiske miljøet den utsettes for, og vedvarende påvirkning endrer gradvis hva den produserer.
Forskning tyder på at kvinner med endometriose kan produsere opptil fire ganger så mye pro-inflammatoriske prostaglandiner sammenlignet med kvinner som ikke har smerter. Dette bidrar til å forklare hvorfor menstruasjonen kan oppleves som så intens ved endometriose. Vevet er allerede betent, og i tillegg genererer kroppen sterkere kjemiske smertesignaler.
Det er også grunnen til at betennelsesdempende ernæring er så viktig i behandlingen av endometriose. Kroppen reagerer ikke bare på vevet. Den reagerer på et betennelsesfremmende biokjemisk miljø som fører til sterkere sammentrekninger, skarpere smerter og økt følsomhet generelt.
Endometriose påvirker mer enn bare smerteopplevelsen. Det samme betennelsesmiljøet er en del av årsaken til at endometriose og infertilitet så ofte henger sammen, der bekkenmiljøet påvirker både menstruasjonssymptomer og det bredere reproduksjonsbildet.
Akutt smerte og kronisk smerte er ikke det samme. Akutt smerte oppstår når noe gjør vondt, kroppen reagerer, og deretter følger helbredelse. Kronisk smerte er annerledes. Kroppen kommer ikke helt tilbake til et trygt tilstand.
Smerter som varer lenger enn seks måneder og som ikke kan lindres fullt ut ved medisinsk behandling, regnes vanligvis som kroniske. Kvinner med endometriose faller ofte inn under denne kategorien. Selv når smertene ikke er konstante, kommer de tilbake over tid. De blir periodiske, tilbakevendende og knyttet til kroppens stressrespons på måter som går utover et enkelt smerteutbrudd.
Når smerten stadig kommer tilbake, begynner nervesystemet å være i beredskap. Det blir vanskeligere for kroppen å roe seg helt ned mellom episodene. I stedet for å glide jevnt tilbake til en avslappet tilstand etter at en trussel har gått over, forblir systemet delvis forberedt på neste oppblussing. En stressende dag, et plutselig skrekkøyeblikk, høyden man befinner seg på under reiser, smerter ved avføring eller spenninger i parforholdet kan alle påvirke smerteopplevelsen. Kroppen reagerer ikke lenger bare på smerten. Den forventer den.
Et av de viktigste funnene i nyere forskning er at det finnes nervefibre i endometriose-lesjonene, samt i selve endometriet og myometriet. Dette er viktig fordi det viser at smerten ved endometriose verken er innbilt eller overdrevet. Det finnes reelle smertebaner i det berørte vevet.
Hormonbehandling har vist seg å redusere antallet nervefibre i lesjonene, noe som ytterligere underbygger hvor tett sammenvevd smertesensitivitet, hormoner og vevsaktivitet er ved endometriose. Det betyr også at smerteopplevelsen og den underliggende biologien henger tett sammen, og at tiltak som påvirker det ene vanligvis også påvirker det andre.
HPA-aksen står for hypothalamus-, hypofyse- og binyreaksen. Dette systemet styrer hvordan kroppen reagerer på stress, og ved endometriose er dette viktig fordi kroppen ofte utsettes for stress på flere måter samtidig.
Stress er ikke bare følelsesmessig. Det kan også være fysisk og biokjemisk, blant annet i form av betennelse, kroniske smerter, dårlig fordøyelse, næringsmangel, økonomiske problemer, relasjonsstress, arbeidspress og stress knyttet til fertilitet. Mange med endometriose opplever i stillhet flere av disse faktorene samtidig.
Under vedvarende kronisk stress kan HPA-aksen bli dysfunksjonell. Noen produserer for mye kortisol og andre stresshormoner. Andre går gradvis over til lavere binyreproduksjon og produserer for lite. Uansett blir systemet mindre motstandsdyktig, og stress og smerte begynner å forsterke hverandre. Oppblussinger følger ofte etter følelsesmessig vanskelige hendelser, reiser, overbelastning eller intens utmattelse, fordi kroppen allerede er presset til det ytterste og mister fleksibiliteten.
Den mest nyttige tilnærmingen er å identifisere spesifikke stressfaktorer i stedet for å behandle stress som ett vagt problem. Noen kan endres. Andre kan ikke det. Men selv når en stressfaktor ikke kan fjernes, gjør forståelsen av den det lettere å håndtere den. Strukturerte tilnærminger til stresshåndtering kan integrere daglige beroligende teknikker i hverdagen, slik at kroppen ikke forblir i konstant kamp-eller-flukt-modus.
Et av de tydeligste begrepene når det gjelder smerter ved endometriose, er tilbakekoblingssløyfen. Den forklarer hvorfor smertene kan føles så ubarmhjertige, og hvorfor det krever mer enn å bare vente på at betennelsen skal avta av seg selv for å bryte denne sløyfen.
Når vevet er betent, sender nervene signaler til hjernen om at det er fare på ferde. Hjernen reagerer på denne faren, noe som øker kroppens generelle følelse av trussel. Stressresponsen forsterker deretter betennelsen, som igjen sender ut flere faresignaler, noe som forsterker smerten ytterligere. Syklusen består grovt sett av fem stadier som forsterker hverandre:
Over tid blir flere nerver involvert, flere organer kan bli påvirket, og til og med områder utenfor bekkenet kan begynne å gjøre vondt.
Noen kvinner med kroniske smerter ved endometriose føler smerter nedover beina eller til og med i leddene. Dette er ikke alltid et tegn på en egen sykdom. Noen ganger gjenspeiler det hvor betent og overfølsomt systemet har blitt generelt.
Det bidrar også til å forklare symptomer som oppblåsthet, «hjernetåke», problemer ved fordøyelsen og utbredt ubehag. Kroniske smerter ved endometriose er sjelden et problem som kun berører livmoren. Det kan utvikle seg til et problem som involverer nervesystemet i hele kroppen, der den opprinnelige kilden i bekkenet fortsatt er til stede, men ikke lenger er det eneste systemet reagerer på.
En praktisk og ofte undervurdert ferdighet er å lære å beskrive smerte mer nøyaktig. Vag språkbruk har en tendens til å fremkalle vage svar, både fra helsepersonell og fra menneskene rundt deg. Presise beskrivelser gjør det lettere for helsepersonell å forstå opplevelsen, og lettere for deg å følge med på mønstre og forbedringer over tid.
Nyttige spørsmål å komme tilbake til er blant annet:
Å føre en smertejournal, selv en kort en, kan avdekke mønstre som er lette å overse i øyeblikket. Over flere uker blir det tydeligere om smerten endrer seg med menstruasjon, stress, mat, søvn, reiser, behandling eller følelsesmessig belastning. En dagbok gir også et bilde av fremgangen, noe som er viktig fordi folk ofte glemmer hvor langt de har kommet når symptomene bedrer seg.
En av de mest nyttige innfallsvinklene innen smerteforskningen er at å berolige systemet ikke bare handler om å fjerne fare. Det handler også om bevisst å skape trygghet. Hvis nervesystemet hele tiden mottar faresignaler, forblir smerten forsterket. Hvis kroppen begynner å motta sikkerhetssignaler jevnlig, kan den begynne å endre seg.
Enkle øvelser fungerer som sikkerhetssignaler fordi de kommuniserer med de delene av nervesystemet som regulerer ro. Pusteøvelser er blant de mest tilgjengelige, siden pusten er en av de få autonome funksjonene som kan påvirkes bevisst.
Å innlemme regelmessig meditasjonspraksis i hverdagen er en annen veldokumentert måte å senke grunnaktiviteten på. Mange opplever at fem til ti minutter om dagen gir mer nyttige endringer enn sporadiske, lengre økter.
Veiledede visualiseringsøvelser, inkludert visualisering av et lykkelig sted eller affirmasjoner og visualisering spesielt for endometriose, fungerer på lignende måte. De bruker sinnet til å gi nervesystemet den typen input som forteller det at kroppen er trygg.
Tid i naturen, jordingsøvelser, matlaging, mindfulness, lesing, dyp hvile og enhver aktivitet som virkelig føles trygg og nærende, er alle gode eksempler. Disse blir ofte avfeid som valgfrie eller overflødige, men vitenskapen hevder at de ikke er noe ekstra. Når nervesystemet er konstant aktivert, er de en del av helbredelsesprosessen.
Vagusnerven er den tiende hjernenerven og den lengste i kroppen. Den strekker seg fra hjernen ned gjennom kroppen og er koblet til viktige organer, blant annet lungene, magen, leveren, bukspyttkjertelen, tarmene og tykktarmen. Den er den viktigste drivkraften for den parasympatiske delen av nervesystemet, også kalt «hvile-og-fordøyelse-modus»-delen.
En sunn vagal tone betyr at kroppen glir jevnt over i en rolig tilstand når trusselen er borte. Fordøyelsen fungerer bedre, det er lettere å komme seg etter stress, og kroppen kan gå over i reparasjonsmodus mer effektivt. Ved kroniske smerter og endometriose blir denne balansen ofte forstyrret, slik at systemet bruker for mye tid i «kamp-eller-flukt»-modus og for lite tid i «hvile-og-fordøyelse-modus»-modus.
Dårlig vagal tone eller dysfunksjon i vagusnerven kan gi seg utslag i dårlig fordøyelse, ustabilt blodsukker, kroniske smerter, angst, depresjon, søvnvansker, kronisk utmattelse og lett overstimulering. Vagusnerven kan påvirkes av betennelse, traumer, kronisk stress, rygg- eller hodeskader, nakkesleng, skjoldbruskdysfunksjon, diabetes og inflammatoriske sykdomsprosesser. Siden endometriose er en betennelsessykdom, passer den naturlig inn i dette bildet.
Øvelser som direkte påvirker vagustonen inkluderer langsom pusting, nynning, eksponering for kaldt vann og mild meditasjon. En «Shift Your Energy»-meditasjon er et eksempel på en strukturert øvelse utformet for å lede systemet tilbake mot parasympatisk dominans.
Det ærlige budskapet fra forskningen er at smertelindring ved endometriose ikke løses ved hjelp av én enkelt tiltak. Det krever at flere lag virker sammen.
Fire sentrale områder dukker ofte opp i de mest nyttige rammene:
Frykten i seg selv forsterker smerten. En person som har opplevd gjentatte ganger smertefullt samleie, smertefulle avføring eller tilbakevendende bekkenplager, kan begynne å spenne seg på forhånd, noe som øker spenningen og ofte gjør opplevelsen verre. Å lære hvordan smerte fungerer, får ikke smerten til å forsvinne, men det reduserer den følelsesmessige trusselen rundt den.
Betennelse er fortsatt en sentral faktor. Jo mer betennelse kroppen har, desto flere smertesignaler mottar nervesystemet, og det er derfor ernæring er så viktig ved endometriose. Den bredere sammenhengen mellom stress og fertilitet peker også tilbake på de samme systemene, siden kronisk stress påvirker både smerte og det bredere reproduktive bildet.
Strukturelle problemer spiller også en rolle. Overanstrengte bekkenmuskler, holdningsmønstre og fysisk forsvar utvikler seg ofte sammen med kronisk smerte. Myofascial release og strukturert bevegelse kan være nyttig på dette nivået. I bunnen av alt dette ligger selvomsorg og selvmedfølelse, siden kroppen reagerer langt bedre på vennlighet og konsistens enn på perfeksjonisme eller selvkritikk.
Dette er noen av de vanligste spørsmålene folk søker etter når det gjelder menstruasjonssmerter og endometriose. Svarene nedenfor gjenspeiler dagens smerteforskning og klinisk forståelse av endometriose.
Smerter ved endometriose skyldes en kombinasjon av betent vev, økte mengder pro-inflammatoriske prostaglandiner, nervefibre som vokser inne i lesjonene, et overfølsomt nervesystem og kroniske stressreaksjoner. Disse faktorene forsterker hverandre, og det er derfor smertene kan føles uforholdsmessig sterke i forhold til én enkelt årsak.
Nei. Milde kramper under mensen er vanlig, men smerter som krever regelmessig bruk av smertestillende midler, hindrer dagliglivet eller varer lenger enn de første dagene av menstruasjonen, regnes ikke som normalt. Dette bør undersøkes grundig av en lege, i stedet for å bli avfeid.
Primær dysmenoré er smerter som oppstår rundt de tre første dagene av menstruasjonen. Sekundær dysmenoré er smerter som oppstår på andre tidspunkter i løpet av måneden og kan omfatte smerter ved avføring, vannlating, samleie eller eggløsning. Sekundær dysmenoré tyder ofte på en underliggende tilstand, for eksempel endometriose.
Prostaglandiner er hormonlignende kjemikalier som utløser nedbrytning og avstøting av livmorslimhinnen. Proinflammatoriske prostaglandiner, knyttet til omega-6-fettsyrer, fremkaller sterkere livmorsammentrekninger og forsterker smertesignalene. Kvinner med endometriose produserer ofte betydelig mer av disse.
Ja. Balansen mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer i kostholdet har direkte innflytelse på hvilken type prostaglandiner kroppen produserer. Antiinflammatoriske kostholdsvaner over uker til måneder bidrar ofte til å redusere betennelse og lindre smerter hos mange personer med endometriose.
Kronisk stress aktiverer HPA-aksen, noe som øker betennelsen og forsterker smerte-tilbakekoblingssløyfen. Over tid blir nervesystemet mer sensibilisert, og smerteresponsene blir lettere å utløse. Å redusere den grunnleggende stressaktiveringen demper ofte oppblussingene.
Det er en syklus der betennelse utløser smertesignaler, smertesignaler øker trusseloppfatningen, trusseloppfatningen driver frem stress, stress øker betennelsen, og betennelsen forårsaker mer smerte. Sløyfen forsterker seg selv og blir vanskeligere å bryte jo lenger den pågår.
Det kan de. Kroniske endometriose-smerter sprer seg noen ganger til bena, ryggen eller leddene, og kan bidra til oppblåsthet, «hjernetåke», problemer med fordøyelsen og utbredt ubehag i kroppen. Dette skyldes vanligvis et overfølsomt nervesystem snarere enn separate sykdommer.
Vagusnerven styrer den delen av nervesystemet som regulerer hvile og fordøyelse. En sunn vagustone fremmer ro, bedre fordøyelse og raskere restitusjon etter stress. Dårlig vagustone er forbundet med kroniske smerter, angst, utmattelse og vanskeligheter med å roe seg ned mellom smerteanfallene.
Vær konkret om smertenes karakter (skarp, kjedelig, skjærende, utmattende), hvor de sitter, når de oppstår, og om de er knyttet til bestemte aktiviteter som avføring, sex, vannlating eller eggløsning. En smertedagbok ført over noen sykluser gjør ofte mønstrene mye tydeligere.
Ja, når de brukes konsekvent og i kombinasjon med medisinsk behandling. Pusteøvelser, meditasjon, visualisering, milde bevegelser, betennelsesdempende ernæring og søvn er alle tiltak som støttes av dagens smerteforskning. De er ikke erstatninger for behandling, men de endrer på en meningsfull måte hvordan kroppen reagerer.
For å forstå menstruasjonssmerter og endometriose må man først forkaste forestillingen om at sterke smerter bare er noe man må tåle. Smerten er reell, målbar og preget av en kraftig kombinasjon av betennelse, prostaglandin-biokjemi, nervesystemets koblinger, stressfysiologi og tidligere erfaringer. Når dette bildet kommer i fokus, blir smerten mindre mystisk og mindre skremmende, selv om den fortsatt er vanskelig å håndtere.
Å redusere smerte handler ikke bare om å bekjempe et symptom. Det handler om å støtte hele systemet som skaper opplevelsen. Å identifisere spesifikke stressfaktorer, beskrive smerten tydeligere, håndtere betennelsen, berolige nervesystemet og gi stabile trygghetssignaler er alle tiltak som virker på ulike deler av tilbakekoblingssløyfen samtidig. Ingen av dem er en enkeltstående kur. Sammen er de grunnen til at sløyfen mister grepet over tid.
Veien er sjelden rask eller lineær. Endometriose er en langvarig tilstand, og det tar uker til måneder før mønstrene i nervesystemet som utvikler seg rundt den, blir mindre intense. Men veien finnes. Den samme kroppen som lærte seg å spenne seg, kan lære seg å slappe av. Det samme nervesystemet som går i høygir, kan lære å roe seg ned. Smertereduksjon ved endometriose er et reelt, lagdelt og kontinuerlig prosjekt, og det begynner med å forstå hvorfor smerten oppstår.
Hvis det er én stille lærdom i sentrum av alt dette, er det at smerte som har bygget seg opp over mange år, har en tendens til å avta lag for lag, ikke gjennom et enkelt inngrep. Arbeidet går sakte, men det gir resultater. Kroppen er mottakelig, selv når tilstanden i seg selv ikke forsvinner.
00:00:04 La oss komme i gang. Først og fremst skal vi snakke om å forstå smerte. Altså smerte i hjernen – jeg vil gå gjennom alt om hvordan smerte fungerer, vitenskapen bak disse smertesignalene, og om menstruasjonssmerter er normalt. Hvorfor får man menstruasjonssmerter, og så alt dette med kroniske smerter og endometriose, og hvordan vi kan beskrive og måle smertene for å gjøre det lettere når vi snakker med helsepersonell, og hva vi kan gjøre med det? Hvorfor får man menstruasjonssmerter, og så alt dette med kroniske smerter og endometriose, og hvordan vi kan beskrive og måle smertene for å gjøre det lettere når vi snakker med helsepersonell, og hva vi kan gjøre med det? Så først og fremst: hvordan fungerer smerte? Vel, smerte er faktisk noe veldig bra. For det første holder den oss i live. Jeg mener, tenk deg for eksempel at du kutter deg i fingeren, eller at du brenner deg på ovnen, eller noe enda mer alvorlig, som en alvorlig forbrenning – da er smerte noe bra, for den hindrer oss i å gå lenger inn i faren, og det skal jeg komme tilbake til om et øyeblikk – omtrent som når man faktisk kutter gå lenger inn i faren, og det skal jeg komme tilbake til om et øyeblikk – omtrent som når man faktisk kutter
00:01:02 seg i fingeren, hvordan det fungerer, men det er det smertesignalet som bidrar til å sette oss i høy beredskap, slik at vi deretter kan finne en måte å håndtere smerten på og så bli friske igjen. Så det kommer fra signaler i hjernen vår, og det kommer fra kroppen vår som et nettverk – du vet, vi har nervesystemet vårt Vi har alle disse nervefibrene, og de strekker seg helt ut til huden, men også inn i organene våre overalt, og vi har disse smertereseptorene, og disse smertereseptorene kan registrere om vi føler organene våre overalt, og vi har disse smertereseptorene, og disse smertereseptorene kan registrere om vi føler smerte – både mekanisk smerte, øh, kjemisk smerte, øh, mekanisk og kjemisk – og så er det én til som jeg bare har glemt helt, men det finnes tre måter man kan føle smerte på, øh, så når
00:01:46 vi skader oss, blir disse smertesignalene sendt tilbake til hjernen vår, øh, og så for å få oss til å trekke oss unna det, ok, så dette er liksom en grunnleggende idé, så dette er oss til å trekke oss unna det, ok, så dette er liksom en grunnleggende idé, så dette er Som vist her: hvis du kutter deg i fingeren – for eksempel hvis du hakker en agurk og kutter deg i fingeren – så er det liksom «au», og det skjer øyeblikkelig. Det er utrolig hvor raskt det går, og disse smertereseptorene sender bokstavelig talt disse faresignalene via ryggmargen opp til hjernestammen, og deretter… Smerten registreres av kroppen din, og det kommer selvfølgelig an på om du har opplevd dette før – det kan være en ny smerte, eller det kan være et sted du har kuttet deg tidligere. Det
00:02:28 avhenger av dine tidligere erfaringer, av om du har opplevd en traumatisk hendelse, av om avhenger av dine tidligere erfaringer, av om du har opplevd en traumatisk hendelse, av om du er svært stresset akkurat nå, eller om du faktisk er veldig rolig – alt dette vil ha betydning. det handler om hvordan du oppfatter den smerten og hvor vondt det gjør, og det er derfor man hører om folk som går over glødende kull – du vet, det burde jo være noe som gjør vondt, men det er fordi de setter seg i en sinnstilstand der de faktisk ikke kjenner smerteresponsen, ok? øh, så når du har fjernet deg fra faren, altså når du har tatt bort kniven, eller øh, så når du har fjernet deg fra faren, altså når du har tatt bort kniven, eller
00:03:02 når du har lagt hånden under det kalde vannet, slutter hånden å brenne, og kroppen begynner da å leges, går gjennom denne prosessen, og smerten avtar til slutt, så dette er bare en veldig rask og enkel måte å gjøre det på, så som jeg sa, hvordan du føler deg er absolutt, du vet det er virkelig, virkelig viktig hvis du er redd, øh, hvis du har minner eller traumer knyttet til noe slikt – det er her smerten vil øke, spesielt hvis det er et element som gjentar seg om og om igjen. Og for å komme tilbake det er her smerten vil øke, spesielt hvis det er et element som gjentar seg om og om igjen. Og for å komme tilbake til de tre stimuli: det er mekanisk – altså som et klyp eller et trykk – og varme; det var det jeg glemte. varme og kjemiske – så er menstruasjonssmerter normalt? Svaret er nei, det er det ikke. Det er veldig, veldig vanlig, men det
00:03:47 er ikke normalt, og jeg tror dere alle vet dette, øh… eller hvis dere ikke gjør det, vil jeg gjerne at dere skal vite dette: Det er ikke normalt å ha menstruasjonssmerter – kanskje en liten stikkende følelse, men ikke smerter som er ekstreme, så når er ikke normalt å ha menstruasjonssmerter – kanskje en liten stikkende følelse, men ikke smerter som er ekstreme, så når du har menstruasjonssmerter, kalles det dysmenoré. Det finnes primær dysmenoré og sekundær dysmenoré. Primær dysmenoré er når du får smerter de første tre dagene av menstruasjonen, mens sekundær dysmenoré kan oppstå når som helst i løpet av måneden, og det kan skje på ulike områder, så du kan oppleve smerter i forbindelse med avføring, vannlating rundt eggløsning, under samleie, samt vedvarende rygg- og bekkenplager, og det kalles
00:04:24 rundt eggløsning, under samleie, samt vedvarende rygg- og bekkenplager, og det kalles sekundær dysmenoré, og det er ganske nyttig å kjenne til disse faguttrykkene, for hvis du snakker med legen din og forstår disse begrepene, så har du nytte av det, både nå og senere, hvis du, du vet, hvis du har slektninger som går gjennom, du vet, en lignende situasjon, eller som har endometriose, eller som du tror kan ha endometriose, eller som har smertefulle menstruasjoner, så kan du gi dem råd om dette, for jeg tror kunnskap er veldig viktig når det gjelder menstruasjonssmerter, råd om dette, for jeg tror kunnskap er veldig viktig når det gjelder menstruasjonssmerter, fordi selv det medisinske fagmiljøet ikke vet nok om dette. Under menstruasjonen får du mye... du bør
00:05:08 få milde kramper – ikke noe som krever smertestillende, altså, du vet, det er bare en liten stikkende følelse – normalt, «ikke normalt» er ikke det rette ordet, beklager – når du ikke har menstruasjonssmerter, bør du bare ha lette kramper som ikke krever noen form for smertestillende, det er liksom det du sikter mot, og det skjer faktisk, vet du, mange av klientene jeg har jobbet med, de har gått liksom det du sikter mot, og det skjer faktisk, vet du, mange av klientene jeg har jobbet med, de har gått fra å ta tonnevis til å ikke ta noe, øh, og det er fullt mulig, avhengig av situasjonen din – alles situasjon er forskjellig, og det avhenger av de underliggende faktorene, så spørsmålet er: hvorfor får vi smertefulle menstruasjoner? Øh, menstruasjonssmerter er en kjemisk forårsaket smerte, så når vi kommer tilbake til de tre
00:05:56 varme, kjemisk og mekanisk – det er en kjemisk utløst smerte fordi den skyldes disse varme, kjemisk og mekanisk – det er en kjemisk utløst smerte fordi den skyldes disse betennelsesfremkallende prostaglandinene. Som du ser i disse to boksene – vi har to bokser her – har vi grønt for gode, anti-inflammatoriske prostaglandiner, kjent som PGE1, og disse er laget av omega-3-fettsyrer, mens de dårlige, pro-inflammatoriske prostaglandinene PGE2 – byggesteinene for dette kommer fra omega-6-fettsyrer. Når det gjelder omega-3-fettsyrer og omega-6-fettsyrer, er det ikke PGE2 – byggesteinene for dette kommer fra omega-6-fettsyrer. Når det gjelder omega-3-fettsyrer og omega-6-fettsyrer, er det ikke noe som er «bra» eller «dårlig» ved dem. Problemet i dagens samfunn er at vi har en ubalanse; man bør ha en balanse mellom
00:06:40 omega-3-fettsyrer og omega-6-fettsyrer, en balanse på én til én. Dessverre er dette ikke tilfelle med vårt vestlige kosthold Det vanligste forholdstallet som dukker opp er omtrent 20 til 1, så når omega-6 utgjør 20, er omega-6 veldig høyt i forhold til mengden omega-3. Som du kan se der, hvis du har en svært høy mengde omega-6 veldig høyt i forhold til mengden omega-3. Som du kan se der, hvis du har en svært høy mengde omega-6, vil dette føre til at du får mye av de betennelsesfremmende prostaglandinene, ikke de gode, betennelsesdempende prostaglandinene, og saken er at livmoren har prostaglandinreseptorer i endometriet, og man antar at disse er ansvarlige for sammentrekningene i endometriet. Ok, så prostaglandiner er involvert i å sette i gang nedbrytningen og avstøtningen av endometriet, og
00:07:24 forskning har vist at kvinner med endometriose kan ha opptil fire ganger så mye av de skadelige forskning har vist at kvinner med endometriose kan ha opptil fire ganger så mye av de skadelige prostaglandinene, dvs. PG2, sammenlignet med de som ikke har smerter. Det handler altså om å finne denne balansen Og faktisk er det en av måtene du kan sjekke, du vet, lipidnivåene dine på – en veldig enkel test. Man kan jo gjennomføre flere og mer omfattende tester, men det er lurt å be legen din om å ta en lipidprofil, spesielt med måling av LDL og HDL. LDL er det vi kaller «dårlig» fett – ikke nødvendigvis dårlig, men det tilsvarer omtrent omega-6-fettsyrene, mens HDL tilsvarer omega-3-fettsyrene. LDL er det vi kaller «dårlig» fett – ikke nødvendigvis dårlig, men det tilsvarer omtrent omega-6-fettsyrene, mens HDL tilsvarer omega-3-fettsyrene. Så man ønsker at dette skal være i balanse. Man ønsker at HDL-nivået skal være over tre millimol per liter, og at LDL-nivået skal ligge under tre, helst rundt 1,5.
00:08:12 Så man ønsker egentlig at det skal være litt ubalansert, fordi HDL har en mye sterkere beskyttende virkning. Altså kroniske smerter og endometriose. Kroniske smerter er noe annet enn når man for eksempel kutter seg i fingeren og så leges såret. Kronisk smerte defineres som smerte som varer lenger enn seks måneder og som ikke kan lindres Kronisk smerte defineres som smerte som varer lenger enn seks måneder og som ikke kan lindres behandling. Og kvinner med endometriose faller inn under denne kategorien. Ok, den er ikke konstant, men den opptrer med jevne mellomrom og vedvarer over tid – med hver månedlig syklus – så den klassifiseres som kronisk smerte. Når du for eksempel har kuttet deg i fingeren, vil nervesystemet ditt… reagere på det, og du kan roe deg ned og bli frisk, men ved kroniske smerter klarer ikke
00:08:56 reagere på det, og du kan roe deg ned og bli frisk, men ved kroniske smerter klarer ikke nervesystemet ditt å slappe helt av, fordi du befinner deg i en tilstand av forhøyet stress, ok? Og dette er virkelig viktig å forstå, for når vi kommer inn på hvordan man skal hjelpe til med å redusere smertene, er det viktig å være klar over at nervesystemet spiller en rolle her, for når man hele tiden har smerter, befinner nervesystemet seg hele tiden i en slags «kamp-eller-flukt»-tilstand, eller blir veldig lett utløst – og når jeg sier «utløst», mener jeg at nervesystemet ditt eller blir veldig lett utløst – og når jeg sier «utløst», mener jeg at nervesystemet ditt Det kan gå bra så lenge alt er i orden, men så opplever du en stressfaktor på jobben, eller – jeg vet ikke
00:09:37 – kanskje du bremser veldig brått mens du kjører, og da kan du, du vet, kjenne den prikkende følelsen i fingertuppene, og plutselig blir du veldig stresset på kort tid. Hva som helst kan utløse det, og du kan ende opp med du vet, å føle deg oppblåst, og få smerter igjen, og det er fordi nervesystemet ditt rett og slett er så vant til å være i denne overaktiverte tilstanden at det er veldig, veldig lett å ditt rett og slett er så vant til å være i denne overaktiverte tilstanden at det er veldig, veldig lett å utløse det. Nå har man faktisk funnet ut at det finnes lignende nervefibre som i resten av kroppen i endometrioselesjonene, i endometriet og myometriet, og de har også funnet ut at hormonbehandling – altså når man gir hormonbehandling for å lindre endometriose og bli
00:10:21 kvitt smertene – faktisk kan redusere antallet nervefibre i lesjonene, noe jeg synes er virkelig interessant. Så hvis du har mange nervefibre der inne, og nervesystemet ditt er virkelig interessant. Så hvis du har mange nervefibre der inne, og nervesystemet ditt er svært aktivt og veldig, veldig følsomt – og følsomt overfor betennelse – er det her betennelsen kommer inn i bildet, for smerte og betennelse er en del av helheten, når du… og jeg skal snakke om dette om et øyeblikk, er det som en ond sirkel, du vil alltid ende opp i den smerten, ja… altså, som jeg har sagt her: hjernen – du vet, hjernen til kvinner, altså kvinner med endometriose – føler seg hele tiden truet, så nervesystemet blir rett og slett så
00:10:56 følsomt overfor denne ekstra smerten at du ikke kommer til å føle deg så avslappet som du burde følsomt overfor denne ekstra smerten at du ikke kommer til å føle deg så avslappet som du burde Dette fører oss videre til noe jeg snakker om med mange av dere, nemlig hypotalamus-hypofyse-binyre-aksen, eller HPA-aksen. Jeg vil påstå at hver og en av dere, når jeg går gjennom helsehistorikken deres, har en eller annen form for dysfunksjon i HPA-aksen – enten det dreier seg om for lav eller for høy produksjon av binyrehormoner. Dette skyldes kronisk stress. Når vi snakker om stress, tenker vi alltid på det som stress Dette skyldes kronisk stress. Når vi snakker om stress, tenker vi alltid på det som stress knyttet til jobben eller, du vet, følelsesmessig stress, men det er ikke bare følelsesmessig stress – stress
00:11:40 kan også ha fysiske årsaker, så det kan være følelsesmessig, men det kan også stamme fra en lang rekke andre ting men det kan også skyldes fysisk belastning, så betennelse er en form for belastning… altså, du vet, kroniske smerter er en belastning for kroppen din. Hvis fordøyelsen din ikke fungerer som den skal, fordøyer du ikke maten ordentlig, og dette er en belastning for kroppen din fordi du ikke får i deg de næringsstoffene du ikke maten ordentlig, og dette er en belastning for kroppen din fordi du ikke får i deg de næringsstoffene for å støtte leverfunksjonen din og bidra til å redusere betennelse – alt dette – og hvis du har en dysfunksjon i HPA-aksen, vil du enten hele tiden skille ut for mye kortisol, eller så har du rett og slett ikke nok til å takle disse stresssituasjonene, og dette kan også utløse smerter,
00:12:21 og forverre smertene, og jeg vet ikke om noen av dere har opplevd noe lignende Altså, en stressende situasjon, og så har du hatt en oppblussing etterpå, og om du har sett Altså, en stressende situasjon, og så har du hatt en oppblussing etterpå, og om du har sett denne sammenhengen med stress eller ikke, for det er veldig lett å fokusere på ernæringen, men faktisk betyr stress enormt mye. Ja, vi må gi kroppen vår næringsstoffer – endometriose er en sykdom som krever mye næring, og en del av grunnen til at vi ikke får i oss næringsstoffene, er fordi vår fordøyelsesfunksjon – jeg skal komme tilbake til dette om litt – fungerer ikke som den skal fordi nervesystemet vårt ikke fungerer som det skal. Øh, jeg mener, jeg har hatt… øh, jeg mener, så mange oppblussinger jeg
00:12:58 vårt ikke fungerer som det skal. Øh, jeg mener, jeg har hatt… øh, jeg mener, så mange oppblussinger jeg kan huske. Altså, flyreiser – ofte er man kanskje ikke stresset når man går om bord i et fly eller sånt, men selv bare høyden, du vet, når man stiger opp i et fly – jeg har opplevd det, der jeg faktisk følte ganske avslappet, øh, men bare det å komme høyere opp har ført til at jeg har fått en oppblussing – skjønner du, og jeg har endt opp med denne enorme endo-magen, og jeg tenker: «Hvordan skjedde det?», men det å reise med fly i stor høyde er faktisk en fysisk belastning for kroppen, men på samme måte – og jeg er men det å reise med fly i stor høyde er faktisk en fysisk belastning for kroppen, men på samme måte – og jeg er sikker på at dere har opplevd det – når noe, jeg mener, jeg husker for mange år siden, for 20 år siden
00:13:37 Øh, jeg hadde vært på reise i et år og hadde massevis av bilder, og siden jeg var alene, prøvde jeg å få dem fremkalt, men fremkallingsstedet rotet det helt til, og det var egentlig det som virkelig presset meg til bristepunktet – jeg var uansett allerede veldig stresset på grunn av en rekke ting som hadde skjedd i løpet av den tiden, og jeg opplevde bokstavelig talt denne enorme… det var rett og slett en så sterk utløser som hadde skjedd i løpet av den tiden, og jeg opplevde bokstavelig talt denne enorme… det var rett og slett en så sterk utløser at jeg fikk endo-oppblåsthet som om jeg var gravid i niende måned, og jeg falt faktisk fysisk om – jeg klarte ikke å holde meg oppreist fordi nervesystemet mitt hadde vært så anspent i så lang tid at det ikke visste hvordan det skulle slappe av og det ble utløst av noe som egentlig var ganske ubetydelig, men det var akkurat det
00:14:19 stresspunktet, så kanskje du kan tenke tilbake: Har det vært ganger hvor du har vært stresset og fått en oppblussing av endometriose, hvor du har fått smerter, hvor du har fått endo-mage, og hvor du bare har endt opp oppblussing av endometriose, hvor du har fått smerter, hvor du har fått endo-mage, og hvor du bare har endt opp helt utmattet, og det er da du får, du vet, dysfunksjon i HPA-aksen – da pumper du ut kortisol, og hvis du har hatt kronisk stress over lang tid, klarer du rett og slett ikke – du vet, du har du lav binyrefunksjon – så du har ikke nok kortisol til å takle det, og det er derfor jeg maser så mye om å roe ned nervesystemet ditt og å støtte HPA-aksen din, og derfor er det også veldig viktig å finne ut hva som stresser deg – og noen ganger kan det være
00:14:58 er det også veldig viktig å finne ut hva som stresser deg – og noen ganger kan det være det vanskeligste: å prøve å forstå hva det egentlig er – er det ting du kan endre, eller er det ting du ikke kan endre? Og det handler ikke nødvendigvis om at du må endre disse tingene Det handler om å ta i bruk teknikker slik at du kan, øh, takle stresset som finnes rundt deg, for kroppene våre er så smarte at de burde være i stand til å håndtere stress uten å føre deg inn i en betennelsestilstand med sterke smerter, og så får du kroniske smerter føre deg inn i en betennelsestilstand med sterke smerter, og så får du kroniske smerter Det handler om å roe ned nervesystemet, noe jeg skal komme tilbake til om et øyeblikk. Når det gjelder
00:15:39 kroniske smerter og endometriose, er årsakene til stress – som jeg allerede har nevnt – blant annet kroniske og vedvarende smerter, betennelse, hevelse, oppblåsthet og kraftig blødning, så alt kommer fra lesjonene, selve endometrioselesjonene, fra arrvev, fra eventuelle bekkenplager der det finnes arrvev mellom organene eller mellom for eksempel sener – man kan oppleve en rekke arrvev mellom organene eller mellom for eksempel sener – man kan oppleve en rekke smerteproblemer knyttet til bekkenområdet, enten det også dreier seg om blæresmerter, eller om det er urinering, avføring og alt det der, men så er det også andre belastninger knyttet til endometriosen, og jeg tror dette er en av de største: mangelen på medisinsk støtte og forståelse. Noen
00:16:18 ganger kan man oppleve fantastisk støtte, mens andre ganger er det rett og slett ingen som lytter til deg, og mye av det handler først og fremst om å prøve å få en diagnose, men selv når man først har fått en diagnose, handler det om behandlingsalternativene – å forstå behandlingsalternativene, først har fått en diagnose, handler det om behandlingsalternativene – å forstå behandlingsalternativene, kanskje å gjennomgå behandling, og så viser det seg at behandlingen ikke lykkes, øh, og det å mangle en slags veiledning eller forståelse eller støtte fra helsepersonell som ikke nødvendigvis forstår sykdommen, og det er en enorm, enorm belastning i seg selv. Det kan virke som om det er en lettelse når man først har fått diagnosen, men når den første lettelsen har lagt seg, dukker det opp flere
00:16:58 stressfaktorer – som jeg sa tidligere, stressfaktorer på jobben som ikke har noe som helst med endometriosen å gjøre, stressfaktorer – som jeg sa tidligere, stressfaktorer på jobben som ikke har noe som helst med endometriosen å gjøre, men det kan også være at du har smerter hver måned, at du ikke kan gå på jobb i tre eller fire ti dager, og at du kanskje ikke kan jobbe i det hele tatt som følge av dette – og dette er stressfaktorer, vedvarende stressfaktorer, følelsesmessige stressfaktorer. Du vet, belastning på forhold på grunn av endometriosen – det kan bli anstrengt fordi du ikke kan ha samleie uten ubehag, siden du får smerter under samleie, og det påvirker igjen forholdet ditt – du vet, hvis du sliter med infertilitet smerter under samleie, og det påvirker igjen forholdet ditt – du vet, hvis du sliter med infertilitet
00:17:31 og har vanskeligheter med å få barn, så setter det igjen forholdet ditt på prøve… øh, det er så mange ting her, du vet, infertilitetsforløpet ditt, som jeg nevnte, og så selvfølgelig økonomien, jeg mener… den økonomiske belastningen ved å måtte dekke helsekostnadene selv – enten det er, øh, hvis man ikke klarer å skaffe seg forsikring eller få hjelp gjennom NHS i Storbritannia til, til, du vet, å dekke eventuelle operasjoner eller blodprøver. Men også hvis man, du vet, går den veien som vi, dekke eventuelle operasjoner eller blodprøver. Men også hvis man, du vet, går den veien som vi, du vet, hvis du jobber sammen med meg og prøver å finne, du vet, alternative måter å støtte kroppen din på som en del av det store bildet, så koster det mye. Og det kan være veldig frustrerende å
00:18:13 måtte gjøre det, men det er en belastning. Så disse… du ser jo at det er så mange belastninger her, men det handler om å lære seg disse teknikkene for å takle det, og jeg synes det er veldig viktig. Men jeg tror at når man først har funnet ut hva som stresser en, blir det lettere å akseptere det, lettere jeg tror at når man først har funnet ut hva som stresser en, blir det lettere å akseptere det, lettere å forstå det og lettere å tenke: «Ok, den der klarer jeg ikke nødvendigvis å takle, men disse her klarer jeg.» Så smerte-tilbakekoblingssløyfen: Nervesystemet ditt skaper en tilbakekoblingssløyfe, og hjernen din opplever en konstant trussel – du vet, ved kroniske smerter føler den seg stadig truet, og dette belaster kroppen, noe som igjen fører til økt betennelse. Som du ser her,
00:18:57 Når et område er betent, sender nervene et signal tilbake til hjernen om at det er betent og at det Når et område er betent, sender nervene et signal tilbake til hjernen om at det er betent og at det opplever smerte; det sender ut disse smertesignalene. Betennelse er en del av helingsprosessen, så når man er i ferd med å bli frisk, oppstår det betennelse for å fremme helbredelsen, men i denne tilstanden, fordi den er kronisk, da forsterker du betennelsen, så det er som å forsterke denne følelsen av å være truet, og det forverrer smertesignalet, slik at du havner i en slags negativ tilbakekoblingssløyfe som går rundt og rundt, og det handler om å bryte den syklusen, og over tid, øh, nervene våre, du vet, andre… rundt, og det handler om å bryte den syklusen, og over tid, øh, nervene våre, du vet, andre…
00:19:35 nerver blir involvert, og vi klarer ikke å roe ned smerteresponsen vår og løse problemet. Det ender med at flere nerver, flere organer og andre områder blir involvert. Fordøyelsessystemet begynner å svikte, og leveren blir deretter overbelastet som en del av bildet, og fordi nervesystemet ditt ikke nødvendigvis fungerer som det skal, henger alle disse elementene sammen, og betennelsen sprer seg ikke bare i bekkenområdet… Mange av dere disse elementene sammen, og betennelsen sprer seg ikke bare i bekkenområdet… Mange av dere har kanskje merket at leddene gjør vondt, og det er her betennelsen sprer seg – ikke bare fra bekkenområdet, men rundt i hele kroppen, og dette er ikke at du har leddgikt, det er bare at du
00:20:14 er betent, og hvis du har hatt kroniske smerter i lang tid, så er nervene dine så følsomme… Du vet, mange kvinner med endometriose opplever jo også forferdelige smerter nedover beina, og det er bare fordi nervene dine er så følsomme, og enhver form for stress kan utløse det… og det er bare fordi nervene dine er så følsomme, og enhver form for stress kan utløse det… Du vet, og når smertene vedvarer, slutter hjernen å frigjøre de naturlige smertelindrende stoffene som dopamin, så du får ikke engang den beroligende følelsen – du får ikke den slags smertelindring. Derfor er det virkelig, virkelig viktig å bryte denne syklusen, slik at du kan få tilbake den slags, øh… gjøre nervene mindre følsomme – i bunn og grunn – så hva kan vi gjøre med det? Øh, det er
00:20:57 gjøre nervene mindre følsomme – i bunn og grunn – så hva kan vi gjøre med det? Øh, det er veldig viktig å forstå smerten, for da kan vi fjerne frykten knyttet til smerten, fordi det også er mye frykt også mye frykt. Øh, man har også et følelsesmessig traume knyttet til smerten. Jeg mener, et eksempel er… smertefullt samleie, for eksempel… Du vet, hvis du har opplevd smertefullt samleie og har prøvd det på forskjellige måter, men hver gang gjør det vondt, begynner du å frykte å ha sex, noe som selvfølgelig påvirker forholdet ditt når du føler deg skyldig… Men du spenner deg også opp, og nervesystemet ditt er da forholdet ditt når du føler deg skyldig… Men du spenner deg også opp, og nervesystemet ditt er da i høyspenn, og du er ikke avslappet, og det er ikke lenger en behagelig opplevelse, og
00:21:39 så, hvis du prøver å få barn, er det jo, som du vet, virkelig ikke noe som hjelper på situasjonen. Så måten vi demper smerteresponsen på, er ved å redusere faresignalene og øke sikkerhetssignalene. Så dette er egentlig den beste måten å gå frem på, og dere har sikkert hørt meg snakke om ernæring på denne måten: å fortrenge – det er litt som at man, i stedet for å si: «Jeg ernæring på denne måten: å fortrenge – det er litt som at man, i stedet for å si: «Jeg skal kutte ut gluten og meieriprodukter med en gang», fortrenger man det heller ved å innføre næringsrik mat, og det samme gjelder her: man kan fortrenge disse faresignalene ved å innføre mange sikkerhetssignaler – når man begynner å innføre sikkerhetssignalene, begynner faresignalene
00:22:21 å avta. Øh, det handler vanligvis om å takle betennelse, så en stor del av dette går ut på å takle betennelse, hvis det foreligger strukturelle problemer, øh, når det gjelder bekkenplager takle betennelse, hvis det foreligger strukturelle problemer, øh, når det gjelder bekkenplager hvis det er muskler som er altfor stramme, så bruker vi myofascial release – og vi skal gå nærmere inn på dette – og beroliger nervesystemet. Så dette er egentlig tre hovedpunkter: å takle betennelse, se på strukturelle problemer og berolige nervesystemet. Ok, så dette er ikke noe av det som faktisk fører til ernæring – jeg mener, ernæring og kosttilskudd er en del av det, men de er avgjørende, ok? Altså, som ernæring – jeg mener, ernæring og kosttilskudd er en del av det, men de er avgjørende, ok? Altså, som
00:23:01 jeg sa, må vi fortrenge faresignalene, så en av de andre tingene jeg synes er veldig viktig, er at når vi snakker om smerte – og dette står i veiledningen om smertehåndtering som jeg skal legge ut sammen med denne presentasjonen, hvis dere ikke allerede har sett den – den ligger i akademiet… nei, den ligger faktisk ikke i akademiet; jeg deler den ut når vi kommer til det, så jeg legger den ved her. Formålet er å kunne beskrive og måle smertene deres, slik at dere kan kommunisere med legen deres her. Formålet er å kunne beskrive og måle smertene deres, slik at dere kan kommunisere med legen deres enten det er IVF-legen, gynekologen, IVF-klinikken, endometriosespesialisten, adenomyosespesialisten – uansett hvem det er – eller ernæringsterapeuten (hvis dere ikke jobber med meg)
00:23:41 eller akupunktøren din – uansett hvem det er, er det faktisk veldig, veldig nyttig å forstå noe av terminologien om smerten, slik at du kan beskrive om den er hoppende, om den er stikkende, om den er skarp, om den skjærer seg inn, om den er utmattende, om den er kvalmende – så her ser du at jeg nettopp har hentet, øh, noe fra veiledningen, øh, det er en hel liste her; dette er faktisk hentet fra Crash, hentet, øh, noe fra veiledningen, øh, det er en hel liste her; dette er faktisk hentet fra Crash, 1991, som vist i Mills og Vernon, og jeg skal legge det inn i den veiledningen; du vil se lenken til referansen der også, og jeg synes det er veldig bra å forstå, øh, disse smertesignalene, men i tillegg vil du faktisk se, øh, tre, du vet, tre områder på kroppen din hvor
00:24:26 du kan merke av hvor du føler smerten, og det er bare nyttig, slik at du virkelig kan du kan merke av hvor du føler smerten, og det er bare nyttig, slik at du virkelig kan virkelig sette fingeren på det, og når du forstår det, så blir det mye, mye enklere å kommunisere, men du kan også følge med på forskjellene og endringene over tid, så når du gjør fremskritt, kan du se tilbake og tenke: «Å ja, for det er utrolig lett å glemme det – det er utrolig hvor mye vi glemmer» Altså, jeg jobbet faktisk med, øh, en av dere nylig, og det handlet egentlig om å huske hvor langt man hadde kommet, og det var liksom: «Å ja, jeg pleide å føle det sånn, men nå gjør jeg ikke det lenger. Jeg hadde glemt og det var liksom: «Å ja, jeg pleide å føle det sånn, men nå gjør jeg ikke det lenger. Jeg hadde glemt
00:25:03 at jeg pleide å føle det sånn.» Så det å ha en slags oversikt over hvor vondt det er på det verste, når det er sånn… Og kanskje du har lyst til å skrive ned noen notater til deg selv – det er god plass i veiledningen, det er massevis av plass, siden den er laget som en arbeidsbok, slik at du kan gjøre det. Så en av de konkrete oppfordringene jeg vil anbefale, er å føre dagbok av og til; det er liksom en slags… En månedsdagbok – her kan du kanskje se at det er, øh, alle slags, øh, smerteopplevelser eller En månedsdagbok – her kan du kanskje se at det er, øh, alle slags, øh, smerteopplevelser eller områder, og så dagene i måneden, og du kan krysse av og skrive inn tall. Det er en liten, øh, du synes kanskje den er litt liten, men det er også, øh, symboler som du kan sette inn her
00:25:43 avhengig av om det er mens du har mensen eller på et annet tidspunkt – bare for at du på en måte skal kunne begynne å se mønstre, for hvis vi jobber sammen og har gått gjennom helsehistorikken din, prøver jeg selvfølgelig å få frem og utdype disse tingene, men jo bedre du forstår deg selv, jo bedre du forstår hva som skjer, desto lettere er det for deg å forklare det til andre, jo bedre du forstår hva som skjer, desto lettere er det for deg å forklare det til andre, men også å følge med på fremgangen, og jeg tror dette er veldig viktig. så å dempe smerteresponsen, øh, som jeg sa tidligere, sikkerhetssignaler – vi kan se her, øh, noen av sikkerhetssignalene man kan ta i bruk er pusteøvelser; det er gratis, det er enkelt, og det er noe av det viktigste
00:26:23 man kan gjøre, og jeg tror ofte at vi – og jeg skal komme tilbake til dette senere – ikke legger nok vekt på dette Meditasjon, yoga og å være i naturen. Jeg mener at det å være i Meditasjon, yoga og å være i naturen. Jeg mener at det å være i naturen, å være forankret og i kontakt med jorden, er utrolig viktig. Og igjen: de er veldig billige og enkle – de koster ikke mye – men noen ganger handler det om å få oss selv dit, det handler om å lage en plan og forplikte seg til den, og jeg tror det også handler om å forstå betydningen av den – og det er nettopp derfor jeg ønsket å holde denne masterklassen, for å forklare sammenhengen med nervesystemet. Dette skal jeg gå litt nærmere inn på om et øyeblikk, om vagusnerven. Matlaging, mindfulness –
00:26:59 nervesystemet. Dette skal jeg gå litt nærmere inn på om et øyeblikk, om vagusnerven. Matlaging, mindfulness – alt som får deg til å føle deg trygg, ivaretatt og rolig – enten det er å lese en bok i en gyngestol, dra på spa eller hva det nå enn måtte være. Det kan være dyrt, det kan være veldig, veldig billig. Det handler bare om å ta det inn i hverdagen, og jeg tror at vi som kvinner ofte opplever at dette er ting som handler om å ta vare på oss selv, og vi føler at vi ikke fortjener det, at det er feil, og så ting som handler om å ta vare på oss selv, og vi føler at vi ikke fortjener det, at det er feil, og så prioriterer vi ikke egenomsorg, og faktisk – det er litt morsomt – jeg tror det var for et par år siden… Jeg tror det var i Wales at de begynte å skrive ut resepter på å dra ut i naturen og tilbringe tid der,
00:27:48 og jeg tenkte: «Det er jo fantastisk – ikke å skrive ut smertestillende, men faktisk å skrive ut en resept: Bruk mer tid i naturen.» Og det er faktisk, som du vet, en del av en helingsprosess. Og jeg tror at fordi vi ikke ser på dette som en pille mot en sykdom eller noe slikt, prioriterer vi det ikke, men det burde vi gjøre. Og jeg tror at fordi vi ikke ser på dette som en pille mot en sykdom eller noe slikt, prioriterer vi det ikke, men det burde vi gjøre. Dette kan altså bidra til å redusere faresignalet. Der ser du altså faresignalene: følelsen av å ikke få støtte, utløsere av betennelser, ubearbeidet traume, smerter og oppblåsthet, depresjon, angst, tåke i hodet og endeløse gjøremålslister. Jeg mener, hvis du er noe som meg, så vet du hvordan det er å ha de der gjøremålslistene og så føle seg skikkelig elendig fordi du rett og slett ikke har hatt energi – du vet, når du har tåke i hodet og føler at du ikke har krysset av noe – det er jo noe som virkelig går inn på deg. Jeg mener, hvis du er noe som meg, så vet du hvordan det er å ha de der gjøremålslistene og så føle seg skikkelig elendig fordi du rett og slett ikke har hatt energi – du vet, når du har tåke i hodet og føler at du ikke har krysset av noe – det er jo noe som virkelig går inn på deg.
00:28:37 Det trigger nervesystemet ditt. Så når det gjelder sikkerhetssignaler: legg planer, men vær realistisk. Kanskje du bare setter opp én ting på listen din. Da føler du deg trygg, fordi du tar tak i én ting om gangen. Du skriver ikke ned 15 ting der. Det kan være 15 ting, ideer som du kan ta tak i i løpet av de neste to eller tre månedene, og du kan krysse dem av litt etter litt, men du trenger ikke å gjøre alt på en gang. Det kan være 15 ting, ideer som du kan ta tak i i løpet av de neste to eller tre månedene, og du kan krysse dem av litt etter litt, men du trenger ikke å gjøre alt på en gang. Så, du vet, prøv å kutte ned på de endeløse listene, for da kan det bidra til å dempe dette faresignalet. Altså vagusnerven. Vagusnerven er en del av nervesystemet.
00:29:15 Den er en av de 12 hjernenervene i kroppen. Den er faktisk den 10. hjernenerven, og den er den lengste. Så den går fra hjernen nedover ryggraden og kobler seg på alle de viktigste organene. Som du kan se på denne figuren her, omfatter dette alt fra lungene, milten og bukspyttkjertelen til tynntarmen, magen, leveren og tykktarmen. Som du kan se på denne figuren her, omfatter dette alt fra lungene, milten og bukspyttkjertelen til tynntarmen, magen, leveren og tykktarmen. Det er så viktig. Jeg mener, det er så, så viktig. Jeg mener, det finnes faktisk mange bøker nå om polyvagalteorien som handler om vagusnerven, for jeg tror vi nå begynner å forstå hvor utrolig viktig den er. Og det morsomme er at vagusnerven er en av nervene som ligger til grunn for – du vet – disse fantastiske terapiene… «terapier» er kanskje ikke helt riktig ord. Og det morsomme er at vagusnerven er en av nervene som ligger til grunn for – du vet – disse fantastiske terapiene… «terapier» er kanskje ikke helt riktig ord.
00:30:02 Disse fantastiske østlige tilnærmingene, du vet, østlig medisin. Så når man ser på akupressur, akupunktur og ayurvedisk medisin, ser man at de har kjent til vagusnerven i tusenvis av år. De har ikke nødvendigvis visst nøyaktig hvordan det fungerer, men de har vært klar over det. De har vært klar over hvor viktig dette er. Og det er derfor man ved å arbeide med ulike punkter på kroppen kan påvirke vagusnerven og roe den ned. … så den styrer flere sanse- og motoriske funksjoner, blant annet fordøyelsen – noe som er … så den styrer flere sanse- og motoriske funksjoner, blant annet fordøyelsen – noe som er avgjørende å forstå, fordi det er her uttrykket «hvile og fordøye» stammer fra. Du vet jo at hvis du er rolig, vil du fordøye, puste og spise – så igjen: hvis du er rolig, vil fertiliteten din bli aktivert
00:30:48 Da er du i stand til å fordøye maten din, så når vagusnerven så å si er aktivert og du befinner deg i denne «hvile og fordøye»-tilstanden – det er da det parasympatiske nervesystemet er aktivt – så er kroppen din på en måte delt denne «hvile og fordøye»-tilstanden – det er da det parasympatiske nervesystemet er aktivt – så er kroppen din på en måte delt i to: den er delt inn i det parasympatiske og det sympatiske nervesystemet. Vel, det er det autonome nervesystemet og resten – jeg skal ikke gå nærmere inn på det, men det parasympatiske nervesystemet står for hvile og fordøyelse, mens det sympatiske står for kamp eller flukt – altså stressresponsen. Vi bør være i det parasympatiske nervesystemet, vi bør være i den tilstanden av hvile og fordøyelse 80–90 prosent av tiden, og når vi utsettes for en stressfaktor, skifter nervesystemet vårt over til det sympatiske nervesystemet
00:31:24 og når vi utsettes for en stressfaktor, skifter nervesystemet vårt over til det sympatiske nervesystemet Det frigjør kortisol fra binyrene våre og en rekke andre hormoner som gjør at hjertet vårt slår raskere, pupillene våre utvides, vi begynner å svette, og vi får, du vet, massevis av blodsukker – blodsukkeret vårt stiger slik at vi kan transportere blodsukkeret rundt i kroppen, slik at, du vet, musklene våre kan bevege seg, og vi kan løpe vekk fra faren – det er slik det fungerer. Og når den dagen er over, går du tilbake til den hvile- og fordøyelsestilstanden. Vagusnerven kan bli skadet dagen er over, går du tilbake til den hvile- og fordøyelsestilstanden. Vagusnerven kan bli skadet av mange ting. Det gjelder ikke bare skade, men også vagustonus, altså hvor sterk den er, så den kan
00:32:09 bare ikke være særlig sterk, øh, og det kan skyldes skader på ryggraden og hodet, særlig nakkesleng – dette er et klassisk eksempel – traumer og kronisk stress kan forårsake skader på den eller føre til svært dårlig vagustonus, betennelse, hypertyreose, diabetes og så sykdommer og tilstander – jeg mener, endometriose er en betennelsestilstand, så det handler altså om denne betennelsen, tilstander – jeg mener, endometriose er en betennelsestilstand, så det handler altså om denne betennelsen, og den påvirker vagusnerven. Øh, hvis du har svak vagustonus, eller hvis den er skadet, vil du slite med å holde deg i denne parasympatiske tilstanden, denne hvile- og fordøyelsestilstanden, og du vil oppleve at du blir veldig lett stresset, at du reagerer veldig, veldig lett, og
00:32:56 du kan føle deg oppskrudd hele tiden, du kan faktisk føle deg ganske oppkvikket, ganske, øh, begeistret du kan føle deg oppskrudd hele tiden, du kan faktisk føle deg ganske oppkvikket, ganske, øh, begeistret over ting, og det skyldes at du rett og slett har for mye kortisol i kroppen, og det er flott helt til du blir så utmattet at du ikke har noe igjen, og da føler du deg helt utslitt hele tiden, men alt kan det kan utløse stress hos deg, og det kan hende at du plutselig begynner å gråte veldig lett, at du føler deg oppblåst, eller at du plutselig blir utmattet, øh, veldig, veldig lett. Andre ting du da kan slite med, er – som jeg har sagt – dårlig fordøyelse, og blodsukkeret ditt kan synke fordi kan slite med, er – som jeg har sagt – dårlig fordøyelse, og blodsukkeret ditt kan synke fordi
00:33:31 bukspyttkjertelen din fungerer ikke som den skal, og dette påvirker igjen fordøyelsen, fordi fordøyelsesenzymer… kroniske smerter… du kan ende opp med mer kroniske smerter, og det kan føre til autoimmune sykdommer. Og igjen: Hvis vagustonusen din ikke er særlig god, risikerer du depresjon, angst, søvnvansker eller kronisk utmattelse – ja, listen er lang. Det er svært viktig å ha en god vagustonus, men det er også viktig å finne ut om man faktisk har skader
00:33:59 på vagusnerven eller fysiske hindringer. på vagusnerven eller fysiske hindringer. Og jeg kommer inn på hvordan vi kan finne ut av det om litt.